Silje Benedikte




Avtale på Smiso Senteret

  • 12.05.2017, 21:03

Vet ikke helt hva jeg tenker, men dette er noe jeg burde gjort for lenge siden
men jeg har liksom ikke helt turt fordi jeg er en del engstelig og redd av meg, liker ikke helt
når det er altfor mye folk rundt meg og kan panikk ganske lett som igjen kan ende i et angstanfall.
Men det er en ting som nå i det siste har tynget meg litt ned som jeg har slitt litt med og det er
voldtekten jeg ble utsatt for. Nå er det en stund siden og det vil jo ikke være noe mulighet for å sikre verken bevis eller
finne personen som voldtok meg, men det er en mulighet for meg å få noen å prate med, få litt hjelp, prate med andre ofre i samme situasjon
som ihvertfall kunne hjelpe meg en del.

Det er ikke noe jeg har snakket noe særlig om og jeg har ikke før nå fortalt noen om hva jeg ble utsatt for
fordi jeg skjems over det hele, jeg følte meg skitten og jeg vet ikke, men vil liksom ikke bli sett ned på
eller sett annerledes på + jeg vet ikke, men jeg har ikke turt å fortelle det til noen heller i frykt for hvordan de ville reagere.
Men sannheten er at jeg ikke vet om jeg klarer å holde det inne lenger pga i det siste så har det tynget meg veldig ned og at det i
tillegg er en av grunnene til at jeg er en del engstelig og redd av meg, tør ikke helt å gå/være alene (spesielt ikke etter at det er blitt mørkt),
liker meg ikke hvor det er store folkemengder, har alltid med meg alarm og pepperspray hvor en jeg går, men om jeg føler meg trygg nei det gjør jeg ikke.
Egentlig så føler jeg meg mer trygg om jeg har noen i nærheten av meg som jeg stoler på og som kanskje også kan passe litt på lille meg.
Jeg høres sikkert ut som et lite barn nå og at jeg burde vokse opp fordi det er helt normalt å være/gå alene, men vet du hva?
For meg så er ikke det helt trygt og ja jeg føler meg ødelagt etter at jeg ble voldtatt.
Nå skal sant sies at det er ikke bare voldtekten som gjør at jeg er veldig usikker, engstelig og redd av meg, det er det flere grunner til da det ikke er
alle som har vært så snill med meg.
Jeg har blitt sett ned på, snakket nedverdigende til, mobbet, trakassert, fått trusler osv så ja det er flere grunner til at jeg er veldig engstelig og redd av meg
og jeg trodde og at jeg skulle klare å håndtere det selv ihvertfall voldtekten, men for å være ærlig
jeg klarer det ikke.

Jeg sitter en del alene for meg selv, men det er fordi jeg ikke helt tør
selv om jeg gjerne vil.
Jeg vil jo bare ha et normalt liv jeg og, være mye med venner, finne på ting, gjøre ting som jeg elsker som f.eks shopping osv
men når jeg er alene så blir det ikke så mye til akkurat det fordi jeg ikke tør å gå alene.
Nå har jeg noen få venner og de jeg egentlig har mest kontakt med er noen som jeg har truffet gjennom appen Jodel og vi prater en del på snap
pr. idag, men er ikke alltid at det passer mtp jobb, skole osv. Skulle ønske at vi kunne truffet hverandre oftere, at jeg hadde hatt noen å være med så jeg hadde sluppet å gå alene for det er der hinderet ligger. Alene, det tør jeg ikke.
Egentlig så skulle jeg heller ønsket at jeg hadde hatt noen der som jeg kunne vært med som i tillegg gjerne hadde passet litt på lille meg sånn
at jeg hadde turt mer, at jeg hadde sluppet å være så jævlig engstelig og redd hele tiden, men at jeg heller kunne slappet av og kost meg fordi jeg hadde visst at de hadde passet på meg.

Men jeg sendte en mld til Smiso Senteret (Senter mot incest og seksuelle overgrep) nå i uken som var og fikk beskjed om at de kunne sette meg på venteliste og finne en av de faglige rådgiverene som kunne ta meg inn og jeg fikk en sms idag om at vi kunne evt avtale et tidspunkt på tirsdagskveld (etter at senteret egentlig er stengt), men det vil fortsatt være personale der.
Jeg er litt nervøs og usikker, men det er bare noe jeg er nødt til å kvinne meg opp til for i lengden så tror jeg det kunne hjulpet meg en del
og få kommet inn der, kunne snakke med noen, være med i evt grupper de har, snakke med andre som har opplevd det samme osv.
Så jeg vil jo egentlig og det er noe jeg burde gjort for lenge siden, men jeg har vært redd, jeg har ikke turt, men jeg skal nå til uken som kommer
om jeg klarer å komme meg ut for å si det sånn. Det er fortsatt litt skremmende for meg for jeg har jo ikke pratet med noen om det som skjedde
og nå til uken så skal jeg inn å prate med noen om det for første gang. Jeg håper jo at jeg klarer det og at jeg vil få noen å prate med på senteret der og at det vil bli litt bedre, kanskje at jeg ikke vil være så veldig engstelig å redd, men at jeg vil hvertfall få det litt bedre og at det vil hjelpe meg til å få litt ro i kroppen
de fleste dagene er jeg en del rastløs og vet egentlig ikke hvor jeg skal gjøre av meg.
Jeg er bare sliten, jeg vil bare være ei normal jente jeg også og kunne være ute uten å være redd.

#smiso #voldtekt #overgrep #redd #engstelig #alene


  • Publisert i Personlig



  • Julie

    12.05.2017 kl.21:18

    ❤️

    Skriv en ny kommentar






    Hei og velkommen til min blogg!
    ♡SnapChat: siljesrlie
    ♡Business: siljebenediktesorlie@gmail.com

    Arkiv


    Bloggdesign av



    hits