Silje Benedikte




Jeg ble innlagt

  • 15.07.2017, 10:49


 

Jeg skriver dette fra sykesengen og idag har jeg vært innlagt i 2 dager (ble innlagt natt til torsdag) for det som skjedde var at jeg har i 2 dager hatt ganske store ryggsmerter og det var nesten sånn at jeg så vidt klarte å gå, spesielt etter at jeg hadde sittet fordi då stivne jo hele ryggen og venstrefoten til og det var jævlig.

Uansett så hadde dette pågått i 2 dager og på onsdagen så hadde jo jeg planer ilag med mine beste venner og smertene var der fortsatt, men ikke faen at jeg avlyser for dette hadde jeg gledet meg til fordi vi skulle ut å spise og etterpå videre hvor vi skulle ta et par glass osv og jeg og ville jo være med på det.
Jeg hadde ganske vondt, men jeg skulle være med jeg og, jeg hadde jo gledet meg sånn
og det var megakoselig med utrolig god mat på Sumo Restaurant og etterpå så gikk vi ned på Vinyl Bar som er en Øl Bar med masse forskjellige øltyper (selvom jeg bare drakk cider, hehe. Jeg ekke noe særlig på øl) og ble vel sittende der til 00.00 tror jeg.

Ihvertfall så var det de andre som fikk meg til å oppsøke legevakten fordi de så hvor vondt jeg egentlig hadde og at jeg var nødt til å gå å få sjekket opp i det for jeg kunne jo ikke ha det sånn så når vi gikk fra vinyl så var det en venninne som fulgte meg til taxien siden taxi holdeplassen var rett med der hun bodde og vi sa hade og klemte før hun gikk hjem og jeg satt meg inn i taxien og satte kursen mot legevakten.
Egentlig så skulle jeg helst ønske at jeg hadde hatt noen med meg på legevakten osv som hadde vært der, kunne passet litt på lille meg og holdt meg i hånden evt holdt rundt meg fordi jeg er ikke sånn veldig glad i legevakt/sykehus og blir litt redd så ville helst hatt en med meg.
Jeg fikk jo og sprøyte i rumpa med smertestillende og det gjør så vondt, jeg hater det og jeg har aldri likt sprøyter for då får jeg helt panikk.
Jeg bare husker når han sykepleieren satte sprøyta i meg, jeg lå på magen og nærmest spente kroppen mens tårene bare trilla
Det gjorde så vondt og jeg hadde ingen der til å holde meg i hånden.

Uansett etter et par timer på legevakten så fikk jeg beskjed om at de hadde revidert taxi til meg opp til Haukeland fordi jeg ble innlagt hadde legen sagt.
Det hadde uansett vært bedre med Ambulanse evt så jeg hadde fått ligge enn at jeg skulle sitte halveis baki enn taxi med en sjåfør som overhodet ikke tok hensyn, kjørte fort og sakket ikke ned over fartsdumpene en gang og framme på Haukeland (Akuttmottaket) så åpner sjåføren døren min (elektronisk) og ja då kunne jeg gå inn... Gå inn liksom, er du seriøs no? Du så at jeg ble trilla ut fra legevakten sant, jeg kan for faen ikke gå. Så jeg spurte om han kunne være så snill og gå inn for meg å spørre om noen kunne komme ut med stol til meg, han gjorde det men sjåføren så pisse sur ut...
Men hva skulle jeg ellers gjøre, jeg kunne omtrent ikke gå da forsiden det ble verre og verre og jeg var dårlig og etter sjåføren sin kjøring, vel dere kan jo tenke dere til det då.

Uansett så lå jeg en stund på et rom på akuttmottaket, ble undersøkt og snakket med osv. Bare litt om hva som hadde skjedd, hvordan jeg var nå, kontaktinfo osv og det kanskje flaueste var fordi jeg måtte på do (egentlig siden legevakten) og når jeg fikk den sprøyta med smertestillende på legevakta og hele kroppen spente seg og jeg hylgrein så tissa jeg på meg så på akuttmottaket så fikk jeg på meg bleie (som om det kunne bli mere flaut enn det).

Ned på avd kom jeg ikke før tidlig torsdags morgen og ble først plassert på gangen siden det var fullt, men fikk rom etter et par timer.

På torsdag så fikk jeg og besøk av ene venninnen min som var med ut på onsdag fordi hun jobber på Haukeland så hun kom nedom en tur etter hun var ferdig og vi pratet litt og sånn og tok en liten tur ut og satt oss på benken så vi fikk litt frisk luft og det gikk nå forhåndsvis bra helt til vi skulle inn igjen og var kommet sånn litt før døren fordi jeg ble dårlig og jeg gikk rett i bakken
Heldigvis så hadde jeg ene venninnen min der som hjalp meg opp og at jeg fikk kommet meg rett innenfor å lagt meg på benken innenfor  i tillegg så hadde det vært en sykepleier som kom bak oss (vet ikke om hun var ferdig eller skulle på jobb), men hun løp ihvertfall å hentet en fra avd og jeg lå litt på benken fordi då hadde jeg en skikkelig dårlig følelse i kroppen og jeg var drit dårlig og det ble funnet ut at blodtrykket mitt faktisk var veldig lavt, under normalen tror jeg så på torsdag så slappet jeg bare av og sov mye resten av den dagen og det gjorde jeg mest fredag og bortsett fra et lite besøk igjen av venninnen min som jobber her (hun kom med kaffe og lunsj til meg)
og utenom det å prating osv så sov jeg mye på fredag og, men jeg er ikke aleine på rommet lengre noe jeg ikke liker noe særlig fordi igår kom det en eldre dame inn på rommet her og en stund etter at hun kom så går hun bort til meg og tar i meg og sånn "hallo hallo"...
Jeg svarte ikke og prøvde bare å dekke ansiktet mitt fordi jeg sliter nok med sosial angst osv utenom og det var jævlig ubehagelig. Hvorfor skal du ta i meg?
Hun kjenner meg ikke en gang og jeg aner ikke hvem hun er så det var bare max ubehagelig at hun skulle komme bort til min side, nærmest riste i meg og prøve å få kontakt.
Unnskyld meg, men det er creepy og mtp at jeg sliter littegranne osv så tar det litt tid for meg å bli kjent med folk, stole på folk osv så det der likte jeg ikke og jeg bare latet som jeg sov og turte ikke gå ut av rommet fordi jeg ligger innerst i rommet og jeg sovnet til slutt, men så våkner jeg jo av at jeg må på do i tillegg til at jeg kanskje skulle hatt en ny bleie på, men jeg turte ikke så jeg ble pretty much liggende i en våt bleie fram til nabo dama hadde sovnet og det var bekmørkt i rommet før jeg turte å gå ut for å gå på do og for å spørre om jeg kunne få en ny bleie, fikk vaska meg litt og skifta før jeg listet meg inn igjen og sovna

Nå er klokka 10 lørdagsmorgen og jeg har nettopp spist littegranne frokost, fått medisinene mine og ny bleie og nå ligger nå jeg bare her å ser litt på mobilen på FB, Jodel, Insta, osv + at nevrokirurgen var nettopp her og å snakket med meg og jeg har en liten prolaps det har jeg, men han vil ikke operere meg fordi det er såpass lite + at jeg er så ung så heldigvis så slipper jeg å operere og jeg skulle få direkte nummer hit til avd som jeg kunne ringe om jeg ble verre så skulle de gi beskjed til kirurgen og jeg skulle få time om det blir verre.
Men då kan det vel godt hende at lille Silje Mor blir utskrevet idag då og at jeg får reise hjem, men vet ikke det 100% sikkert enda, men det er vel legevisitt litt senere og jeg får vel vite det der om jeg blir utskrevet eller om jeg blir en natt eller 2 til.

Men det er hvertfall recap av de siste dagene mine har ikke skjedd noe mer enn det.

#sykehus #innlagt #smerter #haukeland #ryggen 


  • Publisert i Personlig




  • JEG ER LEI :-( OPPGJØR MED DERE SOM TRAKASSERER OG MOBBER MEG!!!

    • 11.07.2017, 22:59

    Ok så i lang tid så har jeg blitt herset med, jeg har blitt mobbet omtrent hele livet,
    jeg hadde aldri egentlig noen venner når jeg vokste opp fordi det ikke var noen som viste interesse for meg og
    som jeg fikk slengt i trynet hele tiden var at jeg var faen ikke verken fin eller god nok til å være venn med.
    Jeg har blitt sett ned på, snakket nedverdigende til, motatt trusler, jeg har blitt banket opp og jeg har blitt voldtatt.
    Jeg får fortsatt drit slengt etter meg og nedverdigende blikk omtrent daglig om jeg er ute.
    Tror dere det er noe gøy, NEI!!!
    Det er faktisk jævlig sårende og gang på gang få stygge blikk, bli ledd av, sett ned på, bli fortalt at en ikke er verdt en dritt samt fortalt
    at en overhodet ikke er verken fin eller god nok.

    Hva får dere som driver med dette ut av det?
    Synes dere det er gøy å knekke et annet menneske, er det gøy å mobbe eller banke opp noen eller voldta noen???
    Er dere som driver med dette så langt nede at den eneste måten dere kan føle dere bedre på er å tråkke et annet menneske ned i driten, stå på sidelinjen å se at en person blir så lei seg og knust at evt denne personen tar livet sitt, at dere driver en person til selvmord.
    Er det gøy???

    En ting som jeg også er jævlig lei av er å nesten konstant bli referert til som "Han" at jeg er en gutt.
    For det er jeg overhodet ikke...
    Jeg har ALDRI vært gutt og ikke vet jeg hvordan det er å være gutt heller
    Hvorfor?
    Jo, fordi jeg er jente og det har jeg alltid vært helt fra jeg var liten så har jeg alltid vært jente
    Og ja, jeg er faktisk like mye jente jeg som alle andre jenter...
    Jeg har faktisk papirene på det og visst du hadde gått inn i Folkeregisteret og søkt på meg hva ville du fått opp?
    Jo, i alle mine papirer så vil du finne at mitt kjønn = Kvinne

    (Utskrift fra Folkeregisteret)

    I'M A GIRL - DEAL WITH IT!!!

     

    Bare et spørsmål
    Dere som driver med mobbing hva får dere ut av det?
    Driver dere å mobber, trakasserer og truer andre og eller er det bare meg?
    Jeg har faktisk aldri gjort dere noe for å fortjene å bli sett ned på å trakassert.
    Så igjen, hva får dere ut av det og hvorfor driver dere med dette?

    Uansett til dere som har sendt meg trusler, drevet og trakassert meg osv
    så har jeg bare en ting å si
    Gå å lek i bilveien rett før bussen kjører forbi!!!

    #mobbing #trakassering #voldtekt #selvmord


  • Publisert i Personlig




  • Hvorfor jeg velger å bruke parykker

    • 02.06.2017, 19:03

    Litt personlig innlegg om hvorfor jeg velger å bruke parykker evt går med lue om jeg ikke har parykken på
    og det er det bare 1 grunn til og det er fordi jeg sliter såpass mye med mitt eget hår, jeg har store viker, det blir
    bare mindre og det er sluttet å vokse noe jeg tar veldig tungt fordi det sliter rett og slett på selvtilliten min.

    For å være ærlig så er det ikke noe spesielt gøy å være jente når en sliter såpass med håret, ikke har hår osv
    fordi jeg føler rett og slett at jeg mister feminiteten min og de eneste gangene jeg føler meg fin er når jeg har fått sminka meg og fått fikset håret (parykk).
    Når jeg ikke er sminka eller har på håret så føler jeg meg ikke noe sånn særlig og pga håret så bruker jeg lue nesten 24/7 om jeg ikke bruker parykkene,
    ja også inne og jeg har også av og til (de gangene jeg har vært sinnsykt trøtt) bare valgt å sove med luen på fordi det plager meg såpass.

    Min største frykt er å ikke få oppleve kjærligheten, ikke få meg en mann i livet mitt fordi jeg er redd
    for at om han finner ut at jeg bruker parykker og let's face it, en potensiell kjæreste ville jo funnet ut om det fordi
    parykken må jo av om kvelden fordi jeg kan jo ikke akkurat sove med den for då ville den jo fort blitt ødelagt.
    Så min største frykt er nettopp det og jeg har ikke vist meg for noen uten parykkene.
    Jeg har noen ganger gått uten parykk foran venner, men da igjen så har jeg hatt på meg lue fordi jeg skjems så jævlig over meg selv
    nettopp pga håret.

    Jeg vet jo det at jeg ikke er alene og der ute så finnes det flere jenter som sliter med akkurat det samme eller ikke har hår i det hele tatt
    pga hårsykdom som jeg selv sliter med.
    Jeg har sett mangen andre jenter som og sliter med håret og som ikke har hår, men de har en ting som jeg ikke har
    og det er utseende og er til og med nyyyyyyydelige uten hår og kler veldig godt både hår og når de ikke har hår.
    Der er ikke jeg like heldig desverre.
    Jeg har ikke utseende til å kle 0 hår så jeg ser bare dum ut så akkurat når det kommer til håret så ja, det er noe som sliter veldig på meg
    pga jeg har ikke utseende til å gå uten hår sånn som flere andre jenter som sliter med håret.
    De kler det gjerne og er like nydelige både med og uten hår og så har du meg som ikke har utseende med meg og ser bare stygg ut
    og det er der jeg også tenker på den store kjærligheten fordi jeg hadde vært dritnervøs for å evt skulle vist meg foran den potensielle typen min uten hår
    for igjen parykkene må jo av om kvelden og jeg er livredd for at han skulle sett meg uten håret og bare stukket ut døren og aldri kommet tilbake.
    Det er ikke så veldig lett og ja det sliter veldig på meg det med at jeg sliter med håret og uten så er jeg bare stygg, at jeg ikke har utseende liksom.
    Så det og vite at jeg mest sannsynlig kommer til å forbli singel resten av livet, aldri treffe drømmeprinsen, aldri bli gift og ha drømmebryllupet som jeg har sett for meg og fantasert om, ingen å bli gammel med og ingen barn, vel det er drit tøft og og et veldig sårt tema for meg
    fordi jeg vil jo så gjerne jeg og, men ja pga blant annet håret så tror ikke jeg det kommer til å skje desverre og det er drit trist og noe som gjør at jeg omtrent griner meg selv i søvn hver eneste natt.


     

    #hår #sminke #parykk #hårtap #alopecia #hårsykdom


  • Publisert i Personlig




  • Avtale på Smiso Senteret

    • 12.05.2017, 21:03

    Vet ikke helt hva jeg tenker, men dette er noe jeg burde gjort for lenge siden
    men jeg har liksom ikke helt turt fordi jeg er en del engstelig og redd av meg, liker ikke helt
    når det er altfor mye folk rundt meg og kan panikk ganske lett som igjen kan ende i et angstanfall.
    Men det er en ting som nå i det siste har tynget meg litt ned som jeg har slitt litt med og det er
    voldtekten jeg ble utsatt for. Nå er det en stund siden og det vil jo ikke være noe mulighet for å sikre verken bevis eller
    finne personen som voldtok meg, men det er en mulighet for meg å få noen å prate med, få litt hjelp, prate med andre ofre i samme situasjon
    som ihvertfall kunne hjelpe meg en del.

    Det er ikke noe jeg har snakket noe særlig om og jeg har ikke før nå fortalt noen om hva jeg ble utsatt for
    fordi jeg skjems over det hele, jeg følte meg skitten og jeg vet ikke, men vil liksom ikke bli sett ned på
    eller sett annerledes på + jeg vet ikke, men jeg har ikke turt å fortelle det til noen heller i frykt for hvordan de ville reagere.
    Men sannheten er at jeg ikke vet om jeg klarer å holde det inne lenger pga i det siste så har det tynget meg veldig ned og at det i
    tillegg er en av grunnene til at jeg er en del engstelig og redd av meg, tør ikke helt å gå/være alene (spesielt ikke etter at det er blitt mørkt),
    liker meg ikke hvor det er store folkemengder, har alltid med meg alarm og pepperspray hvor en jeg går, men om jeg føler meg trygg nei det gjør jeg ikke.
    Egentlig så føler jeg meg mer trygg om jeg har noen i nærheten av meg som jeg stoler på og som kanskje også kan passe litt på lille meg.
    Jeg høres sikkert ut som et lite barn nå og at jeg burde vokse opp fordi det er helt normalt å være/gå alene, men vet du hva?
    For meg så er ikke det helt trygt og ja jeg føler meg ødelagt etter at jeg ble voldtatt.
    Nå skal sant sies at det er ikke bare voldtekten som gjør at jeg er veldig usikker, engstelig og redd av meg, det er det flere grunner til da det ikke er
    alle som har vært så snill med meg.
    Jeg har blitt sett ned på, snakket nedverdigende til, mobbet, trakassert, fått trusler osv så ja det er flere grunner til at jeg er veldig engstelig og redd av meg
    og jeg trodde og at jeg skulle klare å håndtere det selv ihvertfall voldtekten, men for å være ærlig
    jeg klarer det ikke.

    Jeg sitter en del alene for meg selv, men det er fordi jeg ikke helt tør
    selv om jeg gjerne vil.
    Jeg vil jo bare ha et normalt liv jeg og, være mye med venner, finne på ting, gjøre ting som jeg elsker som f.eks shopping osv
    men når jeg er alene så blir det ikke så mye til akkurat det fordi jeg ikke tør å gå alene.
    Nå har jeg noen få venner og de jeg egentlig har mest kontakt med er noen som jeg har truffet gjennom appen Jodel og vi prater en del på snap
    pr. idag, men er ikke alltid at det passer mtp jobb, skole osv. Skulle ønske at vi kunne truffet hverandre oftere, at jeg hadde hatt noen å være med så jeg hadde sluppet å gå alene for det er der hinderet ligger. Alene, det tør jeg ikke.
    Egentlig så skulle jeg heller ønsket at jeg hadde hatt noen der som jeg kunne vært med som i tillegg gjerne hadde passet litt på lille meg sånn
    at jeg hadde turt mer, at jeg hadde sluppet å være så jævlig engstelig og redd hele tiden, men at jeg heller kunne slappet av og kost meg fordi jeg hadde visst at de hadde passet på meg.

    Men jeg sendte en mld til Smiso Senteret (Senter mot incest og seksuelle overgrep) nå i uken som var og fikk beskjed om at de kunne sette meg på venteliste og finne en av de faglige rådgiverene som kunne ta meg inn og jeg fikk en sms idag om at vi kunne evt avtale et tidspunkt på tirsdagskveld (etter at senteret egentlig er stengt), men det vil fortsatt være personale der.
    Jeg er litt nervøs og usikker, men det er bare noe jeg er nødt til å kvinne meg opp til for i lengden så tror jeg det kunne hjulpet meg en del
    og få kommet inn der, kunne snakke med noen, være med i evt grupper de har, snakke med andre som har opplevd det samme osv.
    Så jeg vil jo egentlig og det er noe jeg burde gjort for lenge siden, men jeg har vært redd, jeg har ikke turt, men jeg skal nå til uken som kommer
    om jeg klarer å komme meg ut for å si det sånn. Det er fortsatt litt skremmende for meg for jeg har jo ikke pratet med noen om det som skjedde
    og nå til uken så skal jeg inn å prate med noen om det for første gang. Jeg håper jo at jeg klarer det og at jeg vil få noen å prate med på senteret der og at det vil bli litt bedre, kanskje at jeg ikke vil være så veldig engstelig å redd, men at jeg vil hvertfall få det litt bedre og at det vil hjelpe meg til å få litt ro i kroppen
    de fleste dagene er jeg en del rastløs og vet egentlig ikke hvor jeg skal gjøre av meg.
    Jeg er bare sliten, jeg vil bare være ei normal jente jeg også og kunne være ute uten å være redd.

    #smiso #voldtekt #overgrep #redd #engstelig #alene


  • Publisert i Personlig








  • Hei og velkommen til min blogg!
    ♡SnapChat: siljesrlie
    ♡Business: siljebenediktesorlie@gmail.com

    Arkiv


    Bloggdesign av



    hits